Onsdag 30. mai vil Unio ha streikearrangementer over hele landet. Vi oppfordrer både streikende og ikke streikende til å møte opp og vise sin støtte til de som streiker.
Det vil være markeringer i Bergen, og de fra Askøy deltar også på dette arrangementet.
Arrangementene vil starte kl. 15. Møt opp 14.30.
Appellanter i Bergen 30. mai: Mimi Bjerkestrand (streikeleder Unio kommune og leder Utdanningsforbundet) og Sigrid Lem (generalsekretær Forskerforbundet).
Lokal streikeleder i Bergen, Unio-stat:
Kjetil Rekdal, tlf: 975 84 131
Les mer hos Unio
28. mai 2012
25. mai 2012
Unio får støtte fra økonomene
Mens statsråd Rigmor Aasrud sier hun ikke tror lønnsrammen i privat sektor kommer opp på 4-tallet, er økonomene DN har snakket med ikke i tvil: Rammen i privat sektor etter lokale forhandlinger blir på godt over 4 prosent.
– Og folk skal vite at det er dette som er grunnen til at vi streiker. Regjeringen tvang oss ut i denne konflikten ved å tilby våre medlemmer en dårligere lønnsvekst enn ansatte i privat sektor. Vi kan ikke godta at lønnsgapet til privat sektor fortsetter å øke, sier Arne Johannessen, streikeleder i Unio stat.
Lønnsforskjellen mellom arbeid i offentlig og privat sektor for ansatte med høyere utdanning har vært økende over lang tid. Forskjellen er i dag på mellom 150.000 og 250.000 kroner, avhengig av hvilke grupper som blir sammenlignet. Dette får konsekvenser for rekrutteringen.
Unio får støtte fra økonomene - Unio
– Og folk skal vite at det er dette som er grunnen til at vi streiker. Regjeringen tvang oss ut i denne konflikten ved å tilby våre medlemmer en dårligere lønnsvekst enn ansatte i privat sektor. Vi kan ikke godta at lønnsgapet til privat sektor fortsetter å øke, sier Arne Johannessen, streikeleder i Unio stat.
Lønnsforskjellen mellom arbeid i offentlig og privat sektor for ansatte med høyere utdanning har vært økende over lang tid. Forskjellen er i dag på mellom 150.000 og 250.000 kroner, avhengig av hvilke grupper som blir sammenlignet. Dette får konsekvenser for rekrutteringen.
Unio får støtte fra økonomene - Unio
7 av 10 nordmenn støtter streiken
- Unio har befolkningen med oss i kampen mot regjeringen. Det er helt urimelige hvis offentlig ansatte blir avspist med langt lavere lønnsvekst enn ansatte i privat sektor, sier Unio-leder Anders Folkestad.
Ser man bort fra de som ikke hadde noen mening om streiken, er det hele 7 av 10 som støtter streiken.
Ser man bort fra de som ikke hadde noen mening om streiken, er det hele 7 av 10 som støtter streiken.
- Av de som har en oppfatning av streiken, er det 79 % blant kvinner og 63 % blant menn som støtter streiken.
- Av de i aldersgruppen 30-44 år, som har tatt stilling til streiken, er det 78 % som støtter streiken.
Sur stemning etter forhandlingsbrudd
Unio ble kraftig provosert av påstander fra administrasjonsminister Rigmor Aasrud (Ap) om at de statsansatte sa nei til lønnstillegg på inntil 20.000 kroner og dermed innledet den første streiken i statlig sektor på 28 år.
- Fakta er at kun en håndfull personer ville ha fått et slikt tillegg. Rundt 100.000 ansatte i staten ville ha fått mellom 9.000 og 10.500 kroner. Regjeringen avspiser oss med dårligere lønnsvekst enn i privat sektor, sa steikeleder i Unio, politiforbundets Arne Johannessen.
Sur stemning etter forhandlingsbrudd - bt.no
- Fakta er at kun en håndfull personer ville ha fått et slikt tillegg. Rundt 100.000 ansatte i staten ville ha fått mellom 9.000 og 10.500 kroner. Regjeringen avspiser oss med dårligere lønnsvekst enn i privat sektor, sa steikeleder i Unio, politiforbundets Arne Johannessen.
Sur stemning etter forhandlingsbrudd - bt.no
24. mai 2012
Til deg som ikke er tatt ut i streik
Å gjennomføre en streik er krevende, både for organisasjonen og for det enkelte medlem. Det å være medlem i en fagorganisasjon medfører både rettigheter og plikter.
En av pliktene er at det enkelte medlemmet må delta i kampen for lønns- og arbeidsvilkår etter nærmere beskjed fra ledelsen i Unio. Det normale er at et mindretall av medlemmene i forbundene blir tatt ut i streik på vegne av alle under en konflikt. Det er derfor viktig å presisere at når et tariffområde i Unio er i konflikt, er alle i tariffområdet i konflikt, enten de er tatt ut i streik eller ikke.
Les mer: Til deg som ikke er tatt ut i streik - Unio
En av pliktene er at det enkelte medlemmet må delta i kampen for lønns- og arbeidsvilkår etter nærmere beskjed fra ledelsen i Unio. Det normale er at et mindretall av medlemmene i forbundene blir tatt ut i streik på vegne av alle under en konflikt. Det er derfor viktig å presisere at når et tariffområde i Unio er i konflikt, er alle i tariffområdet i konflikt, enten de er tatt ut i streik eller ikke.
Les mer: Til deg som ikke er tatt ut i streik - Unio
Uenig om tallenes tale
Etter hva Aftenposten forstår fra flere kilder lå statens endelige tilbud på mellom 3,8 og 3,9 prosent. Fagorganisasjonene regner med at industriarbeiderne får en lønnsvekst på rundt 4,2 prosent i år. I tillegg kommer tillegg gjennom lokale forhandlinger og et etterslep fra i fjor.
LOs forhandlingsleder i staten Tone Rønoldtangen deler frustrasjonen.
- Vi opplevde at staten forandret spillereglene under veis. Plutselig kom de med revidert nasjonalbudsjett og satte ned forventet lønnsvekst fra 4 til 3 ¾ prosent.
Krangel om penger - Aftenposten
LOs forhandlingsleder i staten Tone Rønoldtangen deler frustrasjonen.
- Vi opplevde at staten forandret spillereglene under veis. Plutselig kom de med revidert nasjonalbudsjett og satte ned forventet lønnsvekst fra 4 til 3 ¾ prosent.
Krangel om penger - Aftenposten
Til deg som er tatt ut i streik
Under hele streiken suspenderes arbeidsforholdet mellom deg som arbeidstaker og arbeidsgiver, og du står i stedet til disposisjon for Unio. Du har ikke adgang til arbeidsplassen din under en streik, og du må være forberedt på å levere inn nøkler, redskap, biler, mobiltelefon mv som tilhører arbeidsgiver. Streikende enkeltmedlemmer skal normalt ikke ha kontakt med arbeidsgiver så lenge de er i streik. Kontakt med arbeidsgiver skal begrenses til den kontakt de lokale tillitsvalgte har om saker som utelukkende angår streiken - eksempelvis dispensasjonssøknader.
Du må stå streikevakt!
Så lenge streiken pågår er du forpliktet til å ta på deg oppgaver som blir bestemt av lokal streikekomité, f.eks. streikevakt, være med på fellesarrangementer eller å stå på stand. Du står til streikekomiteens disposisjon i den tiden du ellers skulle vært på jobb.
Hvordan får du informasjon?
Dersom det blir streik, vil du få beskjed om fra din lokalestreikekomité. Vi prøver å nå de fleste gjennom SMS og e-post. Det kan hende at beslutningen om å iverksette og avslutte streik gjøres på en tid av døgnet da det er vanskelig å gi medlemmer umiddelbar beskjed. Hvis du er i tvil:
Unio har som hovedprinsipp at medlemmer som tas ut i streik skal være tilnærmet økonomisk skadesløse. Streikebidrag er skattefritt i henhold til skatteloven, og skal derfor i prinsippet være kompensasjon for bortfall av nettolønn.Streikebidrag utbetales av egen medlemsorganisasjon. Som hovedregel vil streikebidraget bli utbetalt den måneden som arbeidsgiver gjennomfører trekk i lønn. . Du må selv registrer dine lønnsopplysninger på www.unio.no/minstreikeside. Disse opplysningene vil danne grunnlag for beregning av streikebidraget. Skulle du bli påført et økonomisk tap som overstiger kr 100,- pr dag, kan du søke din medlemsforening om å få dekket tapet.
Andre konsekvenser for deg som streiker
Det er viktig at du som streiker er oppmerksom på at streiken vanligvis får disse konsekvensene:
Du må stå streikevakt!
Så lenge streiken pågår er du forpliktet til å ta på deg oppgaver som blir bestemt av lokal streikekomité, f.eks. streikevakt, være med på fellesarrangementer eller å stå på stand. Du står til streikekomiteens disposisjon i den tiden du ellers skulle vært på jobb.
Hvordan får du informasjon?
Dersom det blir streik, vil du få beskjed om fra din lokalestreikekomité. Vi prøver å nå de fleste gjennom SMS og e-post. Det kan hende at beslutningen om å iverksette og avslutte streik gjøres på en tid av døgnet da det er vanskelig å gi medlemmer umiddelbar beskjed. Hvis du er i tvil:
- Bruk hjemmesidene til Unio: www.unio.no og hjemmesidene til egen medlemsorganisasjon.
- Følg med på nyheter/tekst-TV
- Forhold deg til de opplysninger som blir gitt lokalt.
Unio har som hovedprinsipp at medlemmer som tas ut i streik skal være tilnærmet økonomisk skadesløse. Streikebidrag er skattefritt i henhold til skatteloven, og skal derfor i prinsippet være kompensasjon for bortfall av nettolønn.Streikebidrag utbetales av egen medlemsorganisasjon. Som hovedregel vil streikebidraget bli utbetalt den måneden som arbeidsgiver gjennomfører trekk i lønn. . Du må selv registrer dine lønnsopplysninger på www.unio.no/minstreikeside. Disse opplysningene vil danne grunnlag for beregning av streikebidraget. Skulle du bli påført et økonomisk tap som overstiger kr 100,- pr dag, kan du søke din medlemsforening om å få dekket tapet.
Andre konsekvenser for deg som streiker
Det er viktig at du som streiker er oppmerksom på at streiken vanligvis får disse konsekvensene:
- Din lønn stoppes. Lønn som er opptjent før plassfratredelse utbetales. Det blir ikke utbetalt forskudd på lønn. Feriepenger er opptjent lønn og skal utbetales.
- Forsikringsordninger vil bli ivaretatt av Unio mens du er i streik.
- Er du sykmeldt før en arbeidsstans er satt i verk, skal du ikke tas ut i streik. Blir du syk under streiken, må du varsle lokal streikekomité.
- Ferie innvilges ikke i den perioden arbeidsnedleggelsen varer. Er du allerede på ferie eller har avtalt ferie før plassoppsigelse er varslet, kan du avvikle denne som avtalt.
- Du kan ikke avspasere eller ta ut fleksitid under streiken.
- Hvis du etter dispensasjon tillates å utføre arbeid, utbetales lønn på vanlig måte for den tiden dispensasjonen er innvilget.
- Så lenge streiken varer, kan du ikke individuelt si opp din stilling. Slik oppsigelse kan først finne sted når streiken er avsluttet.
- Ved tjenestereiser, kurs mv faller arbeidsgivers økonomiske ansvar bort fra det øyeblikk streiken iverksettes - dersom ikke annet er avtalt mellom lokal streikekomité og arbeidsgiver.
- Er du tatt ut i streik kan du ikke ta annet arbeid eller reise bort. Du må til enhver tid være tilgjengelig for den lokale streikekomité slik at du kan nås med meldinger om streikens gang.
- Du står til streikekomiteens disposisjon i den tiden du ellers ville vært på arbeid. Hvis du likevel av tvingende grunner må ha fri i denne tiden, må du søke den tillitsvalgte om permisjon fra streikearbeidet.
- Når streiken er slutt, plikter du raskt å gå tilbake til arbeidet. Du har krav på å komme tilbake til din stilling og får tilbake dine rettigheter som arbeidstaker.
Hvorfor streikes det
Regjeringen har ansvar for storsteik.
- Regjeringen avspiser oss med dårligere lønnsvekst enn ansatte i privat sektor. De er urimelig. Og vil på sikt gå ut over det offentlige velferdstilbudet til befolkningen, sier forhandlingsleder Arne Johannessen i Unio Stat.
- Norge går godt. Vi er inne i høykonjunktur og det spås gode tider framover. Industrien har fått en lønnsøkning på opp mot 4,3 prosent. I tillegg kommer det de vil få i lokale forhandlinger til høsten. Da er det fryktelig skuffende at sentrale grupper i velferdsstaten blir avspist med et tilbud på tre-tallet. Det kan ikke være sånn at privat sektor forsvinner av gårde, mens våre grupper gang på gang skal bære kostnadene ved en god velferdsstat, sier Johannessen.
Unio mener at folk skal ha gode offentlige tilbud på alle velferdsstatens områder. Det vil selvsagt koste. Men det er en klok investering. Forskning viser at kvalitet lønner seg og at kvalifiserte folk jobber smartere og raskere. Og høyere lønn er nødvendig for å sikre nok kvalifisert arbeidskraft nå og i framtiden.
Bærebjelkene i den moderne velferdsstaten er helse- og omsorgstjenestene, i barnehager og skoler, i høyere utdanning og forskning og politiets innsats for et trygt og sikkert samfunn. Disse tjenestene er også noen av årsakene til at Norge år etter år plasserer seg på toppen av FNs statistikker for livskvalitet. Stadig flere erkjenner at velferdsstaten gir Norge et avgjørende fortrinn også for å opprettholde og videreutvikle et kreativt og konkurransedyktig næringsliv.
Samtidig som Norge scorer bra på undersøkelser om livskvalitet sliter vi med å rekruttere kompetent arbeidskraft til velferdsstatens kjernefunksjoner. En ny rapport fra nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk (Vox) viser at av lederne i offentlig sektor som venter rekrutteringsproblemer, tror 95 prosent av virksomhetsledere at de vil slite med å få fatt i høyt utdannet arbeidskraft.
Lønnsforskjellen mellom arbeid i offentlig og privat sektor for ansatte med høyere utdanning har vært økende over lang tid, og er i dag på mellom 150.000 og 250.000 kroner, avhengig av hvilke grupper som blir sammenlignet. Lønnsforskjellene får konsekvenser for rekrutteringen til offentlig sektor, og det er ingen overdrivelse å si at utviklingen undergraver velferdsstaten.
- Folk skal ha gode offentlige tilbud - Unio
- Regjeringen avspiser oss med dårligere lønnsvekst enn ansatte i privat sektor. De er urimelig. Og vil på sikt gå ut over det offentlige velferdstilbudet til befolkningen, sier forhandlingsleder Arne Johannessen i Unio Stat.
- Norge går godt. Vi er inne i høykonjunktur og det spås gode tider framover. Industrien har fått en lønnsøkning på opp mot 4,3 prosent. I tillegg kommer det de vil få i lokale forhandlinger til høsten. Da er det fryktelig skuffende at sentrale grupper i velferdsstaten blir avspist med et tilbud på tre-tallet. Det kan ikke være sånn at privat sektor forsvinner av gårde, mens våre grupper gang på gang skal bære kostnadene ved en god velferdsstat, sier Johannessen.
Unio mener at folk skal ha gode offentlige tilbud på alle velferdsstatens områder. Det vil selvsagt koste. Men det er en klok investering. Forskning viser at kvalitet lønner seg og at kvalifiserte folk jobber smartere og raskere. Og høyere lønn er nødvendig for å sikre nok kvalifisert arbeidskraft nå og i framtiden.
Bærebjelkene i den moderne velferdsstaten er helse- og omsorgstjenestene, i barnehager og skoler, i høyere utdanning og forskning og politiets innsats for et trygt og sikkert samfunn. Disse tjenestene er også noen av årsakene til at Norge år etter år plasserer seg på toppen av FNs statistikker for livskvalitet. Stadig flere erkjenner at velferdsstaten gir Norge et avgjørende fortrinn også for å opprettholde og videreutvikle et kreativt og konkurransedyktig næringsliv.
Samtidig som Norge scorer bra på undersøkelser om livskvalitet sliter vi med å rekruttere kompetent arbeidskraft til velferdsstatens kjernefunksjoner. En ny rapport fra nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk (Vox) viser at av lederne i offentlig sektor som venter rekrutteringsproblemer, tror 95 prosent av virksomhetsledere at de vil slite med å få fatt i høyt utdannet arbeidskraft.
Lønnsforskjellen mellom arbeid i offentlig og privat sektor for ansatte med høyere utdanning har vært økende over lang tid, og er i dag på mellom 150.000 og 250.000 kroner, avhengig av hvilke grupper som blir sammenlignet. Lønnsforskjellene får konsekvenser for rekrutteringen til offentlig sektor, og det er ingen overdrivelse å si at utviklingen undergraver velferdsstaten.
- Folk skal ha gode offentlige tilbud - Unio
Abonner på:
Innlegg (Atom)